Hva betyr B-roll, og hvorfor trenger intervjuet det?
B-roll er et ord fra faget som dekker mer enn pene landskapsbilder. Her forklarer jeg i vanlige ord hva støttebilder er, og hvordan du bruker dem i klippingen.
5 min lesetid
Hva ordet faktisk betyr
B-roll er det filmfolk kaller støttebildene i en reportasje: alt du viser mens noen snakker, utenom selve intervjuet. Navnet kommer fra den gang man hadde to filmruller, der A-rullen var hovedopptaket og B-rullen det som ble lagt over. I dag handler det ikke om ruller, men om hva som ligger i tidslinjen din.
Når jeg forklarer dette på kurs, sier jeg det enkelt: intervjuet forteller, støttebildene viser. Sier en frivillig at de rydder badeplassen hver vår, trenger seeren å se hansker, sekker og vann, ikke bare et ansikt som snakker i tre minutter.
Mange nybegynnere tror B-roll er pynt. Det er det ikke. Det er den delen av reportasjen som gjør at påstanden i intervjuet kan sjekkes med øyet, og som gir klipperen noe å skjule hopp med.
- A-roll er intervjuet, B-roll er alt som legges over
- Støttebilder viser det intervjuobjektet beskriver
- De skjuler også klippepunkter i samtalen
Hva som regnes som gode støttebilder
Gode støttebilder er konkrete og korte. Hender som gjør noe, et skilt, en maskin i gang, en dør som åpnes. Unngå brede panoreringer uten mål. Hvert bilde bør kunne forklares med én setning: dette viser at de sorterer klær før åpning.
Jeg ber deltakerne filme hvert motiv i minst ti sekunder, selv om de bare skal bruke tre. Den ekstra tiden gir klipperen luft i begge ender, og du slipper å stoppe midt i en bevegelse.
Varier også avstanden. Ta ett vidt bilde som viser stedet, ett halvnært som viser handlingen og ett nært som viser en detalj. Tre bilder av samme sted gir rytme, mens tre like bilder gir monotoni.
- Filme hvert motiv i minst ti sekunder
- Ett vidt, ett halvnært og ett nært bilde per sted
- Hold kameraet stille eller beveg det med hensikt
Når du skal filme dem
Det vanligste feilgrepet er å vente med støttebildene til intervjuet er over og alle er slitne. Da blir de få og tilfeldige. Les heller gjennom spørsmålslisten før opptak og skriv ned hva svarene sannsynligvis vil peke på. Det er din bildeliste.
En praktisk regel jeg bruker: film støttebildene før eller mellom intervjuene, når lyset er riktig og folk går om sine vanlige gjøremål. Be om lov først, særlig hvis andre personer er synlige i bildet.
Her i høstukene går lyset fort, så planlegg etter dagslys. Film uteområdene først og ta det som skjer inne til slutt. Da har du bildene dine selv om skumringen kommer tidlig.
- Lag en bildeliste ut fra spørsmålene dine
- Film før eller mellom intervjuene
- Spør om lov når andre personer kommer med
Slik legger du bildene over intervjuet
I klippingen starter du med intervjuet alene. Fjern pauser og gjentakelser, og behold de svarene som bærer reportasjen. Først etter det legger du støttebildene på et spor over lyden. Lyden fra intervjuet skal gå uavbrutt under bildene.
La et støttebilde komme inn like før intervjuobjektet nevner det, ikke etter. Da forstår seeren hva som omtales før ordene er sagt ferdig. Et bilde som kommer sent virker som en feil.
Hold hvert bilde mellom tre og seks sekunder. Kortere virker rastløst, lengre kan kjede. Og la intervjuobjektet være synlig noen sekunder i starten og ved viktige setninger, slik at seeren husker hvem som snakker.
- Klipp intervjuet først, bilder etterpå
- Intervjulyden går uavbrutt under bildene
- Tre til seks sekunder per støttebilde
Vanlige feil jeg ser i gjennomgangen
Den første feilen er bilder som ikke har noe med svaret å gjøre. Sier intervjuobjektet noe om økonomi og du viser en solnedgang, mister seeren tråden. Den andre er lyd fra støttebildene som lekker inn og overdøver samtalen.
En tredje feil er å bruke de samme tre bildene om og om igjen fordi man ikke filmet nok. Det merkes raskt. Det er bedre å klippe svaret kortere enn å fylle det med gjentakelser.
Jeg ser også at deltakere glemmer å vurdere hva som kan identifisere folk. Et ansikt i bakgrunnen krever hensyn, og det tar vi opp i gjennomgangen av hver ferdige reportasje sammen med deg.
- Bilder som ikke passer til svaret
- Støylyd fra støttebildene som drukner samtalen
- For få opptak, så de samme bildene går igjen
Hvordan vi øver på dette på kurset
På kurset filmer du støttebilder til din egen korte intervjusekvens, setter dem sammen og viser resultatet til en instruktør. Vi ser på ett svar av gangen og spør: viser bildet det som blir sagt, og er det riktig lengde?
Etterpå får du konkrete merknader, ikke generelle ros. Kanskje er det tredje bildet for langt, eller lyden hopper ved overgangen. Du rettar det og viser det på nytt, til klippingen sitter.
Demonstrasjonsreportasjene våre er tydelig merket som demonstrasjoner, slik at du ser teknikken uten å forveksle den med en ekte nyhetssak. Poenget er å lære håndverket, steg for steg.
B-roll er ikke pynt, men en del av argumentasjonen i reportasjen. Planlegg bildene ut fra spørsmålene, film dem med god margin, og legg dem over intervjuet slik at de støtter det som blir sagt. Øv på ett svar om gangen og få det gjennomgått av noen som ser det med friske øyne. Da blir klippingen en vane, ikke et mysterium.
Les også
-
Lett stativ eller skulderstøtte: hva passer best for feltreportasje
Henrik Solberg setter to måter å stabilisere kameraet opp mot hverandre, med vekt på pakkevekt, tid i felt og intervjuer. Til slutt kommer en anbefaling for deg som er i gang.
-
Hva naturlig lys koster, og hva som faktisk driver prisen
Du trenger ikke dyrt lysutstyr for å få et jevnt bilde. Henrik Solberg går gjennom hva du bruker penger på når du lærer å jobbe med dagslys, og hva du kan la ligge.