Klipsmikrofon eller hendelsesmikrofon: slik øver vi på ren lyd i kurset
Vi har lagt om lydøvelsene i kurset i høst. Her forklarer jeg hva deltakerne gjør med klipsmikrofon og hendelsesmikrofon, og hvordan vi sjekker lyden før opptaket starter.
5 min lesetid
Hvorfor lyd får egen økt
Mange som kommer til kurset har tenkt mest på bildet. Etter noen uker med øvelser sier de fleste det samme: det var lyden som avgjorde om intervjuet kunne brukes. Et pent bilde med utydelig stemme blir sjelden sett til slutten, mens et enkelt bilde med klar lyd bærer en hel reportasje.
I høst har vi derfor gjort lydøvelsene mer praktiske og gitt dem mer tid. Deltakerne bruker mindre tid på teori og mer tid med utstyret i hendene. De monterer, tester, lytter på hodetelefoner og tar opptaket om igjen når noe ikke låter bra.
Jeg er Jonas Berg, og jeg følger deltakerne gjennom planlegging og gjennomgang. Lydøktene henger tett sammen med begge deler, fordi mange lydfeil kunne vært oppdaget i planleggingen og blir synlige først når vi gjennomgår opptaket.
Klipsmikrofon: plassering og feilkilder
Klipsmikrofonen er den vi starter med. Deltakerne lærer å feste den omtrent en håndsbredd under haken, på et sted der stoffet ikke gnisser mot den. Kabelen legges slik at den ikke henger fritt, og sender og mottaker sjekkes før samtalen begynner.
De vanligste feilene ser vi igjen kurs etter kurs. Mikrofonen havner under en tykk jakke, den sitter i en skjerfkant, eller den klippes på en kraveflik som beveger seg når intervjuobjektet snur på hodet. Alt dette hører man tydelig i opptaket, men sjelden mens man står der og filmer.
Derfor øver vi på å be intervjuobjektet si noen setninger og lytte i hodetelefoner før kameraet settes i gang. Det tar under et minutt. Deltakerne lærer også å forklare rolig hva de gjør, slik at den som skal intervjues ikke blir nervøs av at noen fikler med klær.
- Fest mikrofonen omtrent en håndsbredd under haken
- Unngå steder der stoff eller smykker kan gni mot den
- Lytt i hodetelefoner før du trykker opptak
Hendelsesmikrofon i felt
Hendelsesmikrofonen brukes når det ikke passer å feste noe på den man snakker med, for eksempel på en markedsplass, ved en idrettsbane eller i en kø. Deltakerne øver på å holde mikrofonen i riktig avstand, ofte en hånd fra munnen, og å flytte den mellom intervjuer og intervjuobjekt uten å skape håndteringsstøy.
Det høres enkelt ut, men armen blir fort sliten, og da begynner mikrofonen å vandre. Vi viser hvordan man støtter albuen mot kroppen og bytter hånd i pausene. Vi øver også på å holde mikrofonen stille mens man lytter, fordi stemmen din skal være med i opptaket bare når det er meningen.
Når det blåser, bruker vi vindbeskyttelse og vender mikrofonen bort fra vinden. Deltakerne prøver samme intervju med og uten, og hører selv forskjellen. Det er mer overbevisende enn noen forklaring jeg kan gi.
Lydkontroll før du trykker opptak
Vi har laget en kort rutine som deltakerne går gjennom hver gang, uansett utstyr. Først lytter de til rommet eller stedet uten å si noe: kjøleskap, trafikk, ventilasjon, musikk fra en butikk. Deretter justerer de nivået slik at vanlig tale ligger godt unna både for lavt og for høyt.
Så tas en prøve med intervjuobjektet, og prøven spilles av. Mange hopper over avspillingen, og det er der de fleste feil blir stående. Vi insisterer på den fordi den er det eneste som viser hva som faktisk ble tatt opp, ikke hva man trodde ble tatt opp.
Til slutt noteres det på sjekklisten hva som ble gjort, slik at samme oppsett kan gjentas på neste lokasjon. Etter noen runder sitter rutinen i fingrene, og deltakerne trenger sjelden å se på listen.
- Lytt til stedet uten å snakke
- Still inn nivå med vanlig stemme
- Spill av prøven før du starter
Slik foregår øvelsene
Økten starter med at deltakerne i par setter opp hver sin mikrofon og gjør et kort intervju på noen minutter. Den ene intervjuer, den andre er lydansvarlig og følger med i hodetelefonene. Så bytter de roller, slik at alle får kjenne begge oppgavene.
Opptakene hører vi gjennom sammen. Vi stopper der noe knitrer, der en stemme forsvinner eller der bakgrunnen tar over, og snakker om hva som kunne vært gjort annerledes. Instruktøren peker ikke ut feil for å korrigere noen, men for at alle skal lære av hverandres opptak.
Til slutt gjentar deltakerne ett av intervjuene med det de har lært. Forskjellen mellom første og andre forsøk er som regel stor, og det er den som viser hva øvelsen er verdt.
Hva du sitter igjen med
Etter lydøktene skal du kunne velge mellom klipsmikrofon og hendelsesmikrofon ut fra situasjonen, feste og holde dem riktig, og kontrollere lyden før opptaket. Det er ferdigheter som følger deg uansett hvilket kamera du senere bruker.
Vi lover ikke at alle opptak blir perfekte. Støy, vind og nervøse intervjuobjekter finnes ute i felt. Men du vil vite hva du lytter etter, og hva du kan gjøre i øyeblikket når noe er galt.
Lydøktene er en del av modulen Mikrofonplassering og lyd, som du finner under kursplanen. Der står også hva du bør ha med deg av utstyr og hvilke forkunnskaper som trengs, noe som i praksis betyr at du ikke trenger noe annet enn nysgjerrighet og et ønske om å øve.
Ren lyd handler mer om rutine enn om dyrt utstyr. Når du lytter til stedet, plasserer mikrofonen med omtanke og spiller av en prøve før du starter, fanger du som regel det du trenger. I kurset øver vi på akkurat dette, om og om igjen, til det sitter. Resten av reportasjen blir lettere når samtalen kan høres tydelig.
Les også
-
Vanlige feil med naturlig lys og hvordan du unngår dem
Dagslys kan gi et pent og jevnt bilde uten dyrt utstyr, men noen få feil går igjen. Her er de vanligste, med enkle grep du kan øve på før neste opptak.
-
Vanlige feil med bærbart kamerautstyr, og hvordan du unngår dem
Etter mange kurs ser vi de samme feilene igjen: tomme batterier, ustabilt stativ og for mye utstyr. Her går vi gjennom dem og viser hva du kan gjøre i stedet.