Lokasjonssjekklisten vi bruker før kameraet slås på
Hvordan vi går gjennom bakgrunn, støy, tillatelser og sikkerhet på stedet, med sjekklisten som kursdeltakerne får med seg til hver ny lokasjon.
5 min lesetid
Sjekklisten som arbeidsredskap
På kursene bruker vi en enkel papirsjekkliste for hver lokasjon. Den er ikke et skjema som skal leveres inn, men et redskap som tvinger deg til å se deg rundt før du pakker ut kameraet. Jeg underviser i kamera og lyd, og jeg ser igjen og igjen at de fleste feil i et opptak ble lagt allerede da stedet ble valgt.
Listen er delt i fire deler: bakgrunn, støy, tillatelser og sikkerhet. Hver del har noen få spørsmål som kan besvares med ja, nei eller en kort notis. Deltakerne går gjennom listen alene først, deretter sammen med en instruktør, slik at vi kan sammenligne hva vi hver for oss la merke til.
Metoden fungerer like godt på et torg, i en butikk eller på en arbeidsplass. Poenget er å gjøre det samme i samme rekkefølge hver gang, så rutinen sitter når du har dårlig tid og intervjuobjektet allerede står og venter.
Bakgrunnen bak intervjuobjektet
Vi starter med det kameraet faktisk ser. Still deg der intervjuobjektet skal stå, og se mot kameraposisjonen. Hva ligger bak personen? En rotete hylle, et skilt som trekker blikket, en dør som stadig åpnes? Små grep som å flytte personen en meter eller bytte vinkel gjør ofte mer enn dyrt utstyr.
Vi ser også etter linjer som skjærer gjennom hodet, sterke lyse flater og bevegelse i bakgrunnen. Et stille bilde med litt dybde mellom person og vegg virker rolig og profesjonelt. Deltakerne tar et raskt testbilde med mobilen eller kameraet, og vi vurderer det sammen før vi bestemmer plassen.
En god regel er å velge bakgrunnen som passer til temaet. Skal intervjuet handle om en frivillig organisasjon, hjelper det om bildet viser noe fra virksomheten, så lenge det ikke stjeler oppmerksomhet fra personen.
- Stå der intervjuobjektet skal stå og se mot kameraet
- Fjern eller flytt det som trekker blikket
- Ta et testbilde og vurder det før du bestemmer plassen
Støy du ikke hører før du tar på hodetelefonene
Ørene våre filtrerer bort lyd, men mikrofonen gjør det ikke. Derfor står støykontroll tidlig på listen. Vi stopper opp i to–tre minutter, lytter bevisst og noterer det som kommer og går: ventilasjon, kjøleskap, trafikk, barn i et nærliggende lekeområde, kirkeklokker eller en anleggsmaskin i det fjerne.
Deretter tar vi på hodetelefoner og tester med mikrofonen på plass. Det er ofte her deltakerne oppdager brummingen fra en lysstoffrør eller vinden som aldri fantes i øregangen. Vi øver på å flytte seg, lukke en dør eller be om å få slå av en vifte, alltid høflig og med en kort forklaring.
Hvis stedet likevel er støyende, kan en enkel løsning være å velge et rom innenfor eller et hjørne i le for vinden. Å ta seg tid til dette i starten sparer deg for en time med forsøk på å redde lyden i etterarbeidet.
Tillatelser og hensyn til andre
Før opptak spør vi alltid hvem som eier eller disponerer stedet. En kafé, et lokale eller en privat hage krever at noen sier ja, og det er best å få det avklart muntlig eller skriftlig før du setter opp stativet. Vi øver på å presentere seg kort: hvem du er, hva du lager og hvor opptaket skal brukes.
På offentlige steder tenker vi på dem som tilfeldig havner i bildet. Vi lærer deltakerne å velge vinkler der enkeltpersoner ikke er gjenkjennelige uten at de er spurt, og å si fra til folk som står nær, slik at ingen blir overrasket. Respekt for kilder gjelder også dem som ikke er intervjuet.
Notér navn og kontaktinformasjon til den som ga tillatelsen. Det virker pedantisk, men er til stor hjelp hvis du trenger å følge opp eller gjøre et nytt opptak senere.
- Spør hvem som disponerer stedet
- Forklar kort hvem du er og hva opptaket skal brukes til
- Velg vinkler som tar hensyn til tilfeldige forbipasserende
Sikkerhet for deg, utstyret og andre
Sikkerhetsdelen er kortest, men den vi tar mest alvor. Vi sjekker underlaget der stativet skal stå, ledninger på bakken, trapper, glatte flater og trafikk. På en kaikant eller langs en vei flytter vi oss heller en gang for mye enn en gang for lite. Utstyret er dyrt, men det er ikke verdt en skade.
Vi tenker også på vær og lys i den tiden opptaket varer. Midt på høsten går sola raskt ned, og regn kan komme uten varsel. Derfor har vi med regnbeskyttelse til kamera og mikrofon, og vi planlegger så det er dagslys igjen til støttebilder etter intervjuet.
Til slutt avtaler vi hvem som passer på utstyret når du går med kameraet. Er du alene, lærer vi deg å ta med det viktigste og aldri forlate kameraet på stativ på et åpent sted.
Slik øver deltakerne på kurset
På kurset gjør hver deltaker en lokasjonsundersøkelse på to ulike steder og fyller ut sjekklisten. Vi sammenligner funnene i gruppen og diskuterer hvilke valg som ga best bilde og lyd. Det er sjelden bare ett riktig svar, og det er nettopp derfor øvelsen er nyttig.
Etterpå tar deltakerne et kort testopptak på stedet de valgte, og vi ser det sammen. Instruktøren peker på hva sjekklisten fanget opp, og hva som kunne vært oppdaget med en ekstra runde. Over tid blir listen en vane, og de fleste trenger den mindre og mindre.
Mange velger å tilpasse listen til sitt eget arbeid, for eksempel med et ekstra punkt for lokale arrangementer eller for steder der du ofte må vente på tilgang. Det oppmuntrer vi til.
- Fyll ut listen på to ulike steder
- Sammenlign funn i gruppen
- Tilpass listen til dine egne typiske oppdrag
En lokasjonssjekkliste tar ti til femten minutter, men sparer ofte flere timer i etterkant. Den hjelper deg å se bakgrunn, støy, tillatelser og sikkerhet i en fast rekkefølge, slik at du ikke glemmer det enkle når tempoet øker. Bruk den på neste oppdrag, og juster den til du har en versjon som passer deg.
Les også
-
Hva betyr B-roll, og hvorfor trenger intervjuet det?
B-roll er et ord fra faget som dekker mer enn pene landskapsbilder. Her forklarer jeg i vanlige ord hva støttebilder er, og hvordan du bruker dem i klippingen.
-
Hva naturlig lys koster, og hva som faktisk driver prisen
Du trenger ikke dyrt lysutstyr for å få et jevnt bilde. Henrik Solberg går gjennom hva du bruker penger på når du lærer å jobbe med dagslys, og hva du kan la ligge.