Lyden som reddet intervjuet: Idas første dag med klipsmikrofon
Ida kom med et fint bilde, men lyden var full av vind og romklang. Her er historien om hvordan to timer med mikrofonøvelser endret hvordan hun tar opp en samtale.
4 min lesetid
Et fint bilde med dårlig lyd
Ida er frivillig i en lokal forening og hadde fått i oppgave å lage en kort video om en dugnad ved et gammelt bygg. Hun hadde filmet et intervju med lederen utendørs, i pent høstlys, og var godt fornøyd med bildet. Da hun satte på hodetelefoner hjemme, falt humøret. Vinden bruste i kamerets innebygde mikrofon, en bil kjørte forbi midt i en setning, og stemmen lød som om den kom fra en tom garasje.
Hun tok kontakt og meldte seg på kurset i mikrofonplassering og lyd. Jeg møtte henne første kursdag sammen med de andre deltakerne, og hun la frem opptaket uten å pynte på det. Det er ofte et godt utgangspunkt. Når man hører problemet selv, blir det lettere å forstå hva øvelsene skal løse, og man slipper å ta noens ord for det.
Å høre feilene før man retter dem
Vi startet med å lytte til Idas opptak i hodetelefoner, sekvens for sekvens, og skrev ned hva vi hørte. Vind, trafikk, romklang fra murveggen bak lederen og en stemme som kom og gikk fordi avstanden til kameraet varierte. Ida hadde ikke tenkt på at kameraets mikrofon fanger alt like villig, også det hun ikke ville ha med.
Jeg liker å la deltakerne selv sette ord på feilene før jeg sier noe. Da blir lærdommen deres egen. Ida listet opp fire ting, og alle fire var riktige. Det gjorde at vi kunne bruke resten av tiden på å prøve ut løsninger i stedet for å forklare teori, som er hele poenget med at kurset er bygget rundt praksis.
- Vindstøy i den innebygde mikrofonen
- Romklang fra harde flater
- Varierende avstand til stemmen
- Bakgrunnslyd fra veien
Klipsmikrofon: små grep som betyr mye
Så øvde vi på klipsmikrofon. Ida fikk feste mikrofonen på en medhjelper som spilte intervjuobjekt, omtrent en håndsbredd under haken, og lede ledningen under jakken slik at den ikke gned mot stoffet. Hun merket straks forskjellen: stemmen kom tett og tydelig, og romklangen var nesten borte.
Vi testet også hva som skjer når mikrofonen sitter for lavt, eller når en jakkekant dekker den. Lyden ble dempet og uklar. Poenget er ikke å pugge en fast regel, men å lære seg å sjekke hver gang. Ida laget seg en liten rutine: se på mikrofonen, snakk litt med personen, ta en prøveopptak og hør på det før du trykker opptak for alvor.
Hendelsesmikrofon og vinden ute
Neste øvelse var utendørs, siden det var der Ida hadde fått problemer. Vi prøvde en hendelsesmikrofon med pelsdekk mot vinden og sammenlignet den med klipsmikrofonen. Den ene fungerte best i bevegelse, den andre når vi ville høre omgivelsene rundt, og Ida fikk selv vurdere hva som passet til en dugnadsreportasje.
Hun oppdaget også noe enkelt: å snu seg slik at vinden kom bakfra, og la intervjuobjektet stå i le av en vegg, gjorde mer enn noe utstyr. Vi gikk også rundt på stedet og lyttet før vi satte opp, slik vi gjør i lokasjonsøvelsene, og fant et hjørne der trafikken ble borte bak en mur.
- Pelsdekk eller vindfilter på mikrofonen
- Plasser deg i le for vinden
- Lytt rundt på stedet før du setter opp
Lydkontroll underveis i selve opptaket
Den siste biten handlet om å følge med mens man filmer. Ida lærte å ha hodetelefoner på hele tiden, å se på nivåmåleren og å stoppe intervjuet vennlig hvis noe skurret. Det virket først som en avbrytelse, men intervjuobjektet i øvelsen sa etterpå at det føltes tryggere at noen passet på lyden.
Vi snakket også om reservebatterier til mikrofonen og om å ta noen sekunder med stillhet på stedet, som kan brukes når man klipper. Ida skrev dette inn i sjekklisten sin. Hun merket at ro i opptakssituasjonen gjorde at hun lyttet bedre til selve samtalen, og stilte oppfølgingsspørsmål hun ellers ville ha oversett.
Det nye opptaket
Noen uker senere tok Ida med seg utstyret tilbake til dugnaden og filmet intervjuet på nytt. Vi gikk gjennom det sammen på slutten av kurset. Stemmen var klar, vinden var borte, og bare et svakt sus av omgivelsene lå igjen, akkurat nok til å gi stedet liv. Hun var ikke overdrevent fornøyd, men sa at hun nå visste hvorfor det hørtes bra ut.
Det er det jeg håper deltakerne tar med seg: ikke et resultat som alltid blir perfekt, men en måte å lytte og sjekke på. Ida bruker nå rutinen hver gang, og forteller at hun først hører på opptaket før hun tenker på bildet.
Idas historie viser at dårlig lyd sjelden handler om dyrt utstyr. Det handler om å høre etter, plassere mikrofonen med omtanke og kontrollere opptaket underveis. Disse grepene kan øves, og de gjør samtalen tydelig for den som ser reportasjen. Har du et opptak du ikke er fornøyd med, kan det være et godt utgangspunkt for å lære.
Les også
-
Sjekkliste for bærbart kamerautstyr før du bestemmer deg
Før du kjøper eller pakker et lett kameraoppsett bør du gå gjennom noen enkle spørsmål om stativ, lyd, batterier og vekt. Her er sjekklisten jeg bruker med deltakerne.
-
Klipsmikrofon eller hendelsesmikrofon: slik øver vi på ren lyd i kurset
Vi har lagt om lydøvelsene i kurset i høst. Her forklarer jeg hva deltakerne gjør med klipsmikrofon og hendelsesmikrofon, og hvordan vi sjekker lyden før opptaket starter.
-
Lyd i høstmørket: klipsmikrofon og hendelsesmikrofon i regn og vind
Når høsten kommer, blir lyden ofte det første som svikter ute i felt. Her går jeg gjennom hvordan du velger og plasserer mikrofon, og kontrollerer lyden før du setter i gang opptaket.