Sjekkliste for støttebilder og klipping før du bestemmer deg
Før du melder deg på del tre av kurset: gå gjennom hva du bør ha på plass for å filme støttebilder og klippe dem sammen med et intervju, og hva du kan vente å sitte igjen med.
5 min lesetid
Hva modulen faktisk går ut på
Støttebilder og klipping er den delen av kurset der du samler alt du har øvd på. Du har allerede et intervju i kassen, og nå skal du filme tilleggsbilder som viser det intervjuobjektet snakker om. Deretter setter du bildene sammen med samtalen, og til slutt går du gjennom den ferdige reportasjen sammen med en instruktør.
Jeg er Marit, og jeg underviser i kamera og lyd. Det jeg ser oftest, er at deltakere undervurderer hvor mye jobb det er å få bildene til å henge sammen med det som blir sagt. Et intervju alene blir fort stillestående, mens riktige støttebilder gir tilskueren noe å se på og noe å forstå.
Sjekklisten under er ment som en hjelp til å vurdere om du er klar for dette steget, eller om du bør bruke litt mer tid på de tidligere modulene først. Gå gjennom punktene i ro og mak, og vær ærlig med deg selv om hvor du står.
Er intervjuet ditt klart å bygge videre på?
Du trenger et ferdig opptak av en samtale før du kan planlegge støttebilder. Lyden bør være ren nok til at du kan høre hvert ord uten å skru opp volumet til det knitrer. Hvis mikrofonen sto feil eller det var mye bakgrunnsstøy, merker du det først når du sitter og klipper, og da er det vanskelig å rette opp.
Les gjennom intervjuet og marker de stedene der intervjuobjektet nevner noe konkret: et sted, en gjenstand, en handling, en person ved arbeid. Det er disse øyeblikkene du skal finne bilder til. Har du ikke slike punkter, er det et tegn på at spørsmålene var for åpne, og da kan det lønne seg å gå tilbake til intervjuforberedelsen.
Tenk også på hvor langt opptaket er. Et kort intervju på noen få minutter er lettere å jobbe med som øvelse enn en lang samtale som mangler retning.
- Opptaket har tydelig lyd uten hørbar støy
- Du har markert minst fem konkrete utsagn å illustrere
- Du vet hva reportasjen skal handle om i én setning
Har du utstyret og tiden til å filme tilleggsbilder?
Støttebilder filmes ofte på en annen dag enn intervjuet, og de krever at du kommer deg ut til stedet eller tingen det handler om. Det betyr at du må ha kameraet, stativet og nok batteri tilgjengelig, og at du har avtalt tilgang dersom bildene skal tas et sted du ikke kan gå fritt.
Planlegg for mer materiale enn du tror du trenger. Hver bildesekvens bør vare lenge nok til at du kan klippe i den, gjerne ti til femten sekunder per motiv. Film også fra flere vinkler, både totalbilder og nærbilder, slik at du har valg når du setter det sammen.
Tidlig på høsten er lyset ofte mykt, men dagene blir kortere. Sjekk når du har dagslys, og sett av tid til å filme før det blir for mørkt til å få et jevnt bilde.
- Kamera, stativ og reservebatterier er pakket og ladet
- Du har avtalt tilgang til lokasjoner du ikke eier
- Du har satt av minst en halv dag til selve filmingen
Vet du hva som skiller et godt støttebilde fra et fyllbilde?
Et godt støttebilde forteller noe som intervjuet ikke gjør alene. Det kan vise hendene til en person mens hun forklarer arbeidet sitt, eller et sted som blir omtalt. Et fyllbilde derimot, er et vilkårlig bilde som bare er der for å dekke et hull, og tilskueren merker forskjellen.
Under kurset øver vi på å se etter detaljer: bevegelse, tekstur, noe som endrer seg i bildet. Stille bilder uten liv blir fort kjedelige, men bilder med en enkel handling gir rytme til reportasjen. Du lærer også å holde kameraet rolig, slik at klippene går jevnt over i hverandre.
Hvis du er usikker på dette, er det helt greit. Det er nettopp slike vurderinger instruktøren går gjennom sammen med deg når dere ser på det ferdige resultatet.
Er du forberedt på klippingen og gjennomgangen?
Klipping krever tålmodighet. Du skal velge hvilke deler av intervjuet som blir med, finne riktig sted for hvert støttebilde og kutte slik at overgangene føles naturlige. Det tar ofte lenger tid enn selve filmingen, og første versjon blir sjelden den beste.
Gjennomgangen med instruktør er en viktig del av læringen. Vi ser på reportasjen sammen og snakker om hva som fungerer, hva som kan strammes inn og hvor lyden eller bildet trekker oppmerksomheten bort fra innholdet. Du bør komme med et åpent sinn og være villig til å høre ærlig tilbakemelding.
Husk også at demonstrasjonsreportasjene på kurset er tydelig merket som demonstrasjoner. Det samme gjelder det du lager selv i øvelsene: dette er trening, ikke nyhetsproduksjon.
- Du har tilgang til en enkel klippeprogramvare på egen maskin
- Du er innstilt på å revidere reportasjen minst én gang
- Du kan sette av tid til en samtale med instruktør etterpå
Hva du kan vente å sitte igjen med
Etter modulen har du en kort, ferdig reportasje der intervju og støttebilder henger sammen, og du har fått konkrete tilbakemeldinger på arbeidet. Du har også en tydeligere følelse av hva som tar tid, og hva du bør planlegge annerledes neste gang.
Dette er ikke en garanti for at alt du lager senere blir feilfritt. Men du får en arbeidsmåte du kan gjenta, og en sjekkliste du kan bruke på egne prosjekter. Mange deltakere forteller at det er her de forstår hvorfor planleggingen tidlig i kurset var så viktig.
Går du gjennom punktene over og svarer ja på de fleste, er du godt rustet. Svarer du nei på flere, kan det være lurt å repetere de tidligere modulene først og komme tilbake når grunnlaget sitter.
Støttebilder og klipping er der reportasjen får form, og derfor er det lurt å vurdere beredskapen din før du starter. Gå gjennom intervjuet, utstyret, tiden og viljen til å justere underveis. Er det meste på plass, har du et godt utgangspunkt. Mangler noe, lønner det seg å vente litt. Ta kontakt via skjemaet på kontaktsiden hvis du er usikker, så ser vi på det sammen.
Les også
-
Intervjuforberedelse: svar på det deltakerne spør oss om oftest
Hvor mye bør du forberede før kameraet går? Jonas Berg svarer på spørsmålet deltakerne stiller oftest, med konkrete råd om spørsmål, temaavklaring og øving.
-
Vanlige feil med bærbart kamerautstyr, og hvordan du unngår dem
Etter mange kurs ser vi de samme feilene igjen: tomme batterier, ustabilt stativ og for mye utstyr. Her går vi gjennom dem og viser hva du kan gjøre i stedet.