Intervjuforberedelse: svar på det deltakerne spør oss om oftest
Hvor mye bør du forberede før kameraet går? Jonas Berg svarer på spørsmålet deltakerne stiller oftest, med konkrete råd om spørsmål, temaavklaring og øving.
5 min lesetid
Spørsmålet vi får oftest
Når deltakerne kommer til første kursdag, er det ett spørsmål som går igjen: hvor mye skal jeg egentlig forberede, og hvor mye kan jeg ta på sparket? Jeg er Jonas Berg, og jeg har hørt varianter av det i alle kursene våre. Svaret er det samme hver gang: du trenger mindre manus enn du tror, men mer oversikt enn du tror.
En god forberedelse handler ikke om å skrive ferdige replikker for noen andre. Den handler om at du vet hva samtalen skal gi reportasjen, hvilke tre eller fire temaer du vil innom, og hva du gjør hvis intervjuobjektet går en annen vei. Da kan du lytte i stedet for å lete etter neste linje på arket.
Her i Skien bruker vi de mørke høstukene til å øve på akkurat dette inne, før vi tar kameraet med ut. Det er billigere å oppdage et svakt spørsmål ved et bord enn midt i et opptak.
Skriv spørsmål du faktisk kan stille
Mange begynner med lange lister på femten til tjue punkter. Resultatet blir at samtalen flyter ut, og at du sitter igjen med materiale som er vanskelig å klippe. Vi ber deltakerne heller skrive spørsmål i full setning, og deretter stryke halvparten.
Et godt spørsmål er åpent og kort. Det starter gjerne med hva, hvordan eller hvorfor, og det inneholder bare én tanke. Spørsmål som stiller to ting på en gang, får ofte bare ett svar. Les dem høyt for deg selv: hvis du snubler i dem, vil intervjuobjektet også gjøre det.
Sorter deretter spørsmålene etter tema, ikke etter rekkefølge du tror samtalen får. Da har du frihet til å hoppe, og du slipper å lete når en tråd dukker opp underveis.
- Ett spørsmål, én tanke
- Åpne spørsmål gir lengre og mer brukbare svar
- Stryk halvparten av listen din
- Gruppér etter tema, ikke etter rekkefølge
Avklar temaene med intervjuobjektet først
Det andre deltakerne spør om, er om de skal fortelle intervjuobjektet hva de skal spørre om. Vår erfaring er at du bør avklare temaer, ikke formuleringer. Si hva reportasjen handler om, omtrent hvor lenge samtalen varer, og hvor opptaket skjer.
Det gjør folk tryggere, og trygge folk snakker roligere. Du unngår også den ubehagelige situasjonen der noen blir overrasket midt i et opptak og lukker seg. Respekt for kilder er en av grunnverdiene våre, og den starter før kameraet slås på.
Spør også om det er noe vedkommende ikke ønsker å snakke om, og om det er noe som er viktig for dem å få sagt. Ofte gir det svar du ikke hadde tenkt på, og det kan bli det beste i hele samtalen.
Øv på å lede en rolig samtale
Forberedelse er ikke ferdig før du har sagt spørsmålene høyt til et menneske. På kurset parer vi deltakerne to og to, og de bytter på å være journalist og intervjuobjekt. Den som er intervjuet, gir tilbakemelding på hvor det føltes stressende eller uklart.
Det du merker raskt, er tempoet. De fleste snakker for fort når de er nervøse, og avbryter svar for å komme til neste punkt. Øv på å la en pause stå. Etter to sekunders stillhet fortsetter ofte folk av seg selv, og det er da de sier det mest interessante.
Vi filmer også øvelsen og ser den sammen. Å se seg selv nikke, mumle bekreftelser eller ta ordet er nyttig, selv om det er litt flaut første gang.
- La pausen stå i to sekunder
- Unngå å mumle «mm» over svaret
- Hold blikket på personen, ikke på arket
Hva du tar med deg til opptaksdagen
Når spørsmålene er skrevet og temaene avklart, trenger du lite å bære på. Ett ark med de tre til fire temaene og noen nøkkelspørsmål holder. Mer enn det frister til å lese opp, og da mister du kontakten.
Ha også med navn og stilling på intervjuobjektet med riktig skrivemåte, og skriv ned hva dere ble enige om på forhånd. Det virker banalt, men det er de små feilene som svekker tilliten til en reportasje i etterkant.
Sett av litt tid i starten til en uformell prat uten kamera. Den fem minutter lange praten gjør mer for stemningen enn noe teknisk oppsett, og du får et første inntrykk av hvordan personen snakker.
Etter intervjuet: gjennomgang med instruktør
Forberedelsen får sin verdi først når du ser hvordan den slo ut. I kurset går vi gjennom opptaket sammen med deg og noterer hvilke spørsmål som ga gode svar, og hvilke som ble liggende.
Som regel ser du et mønster: det var ikke de omstendelige spørsmålene som fungerte, men de korte oppfølgingene som kom fordi du lyttet. Det er den lærdommen du tar med til neste reportasje, og den er verdt mer enn en perfekt spørsmålsliste.
Skriv ned to ting du vil gjøre annerledes neste gang. Færre er bedre enn mange, og de to tingene blir utgangspunktet for neste øvelse.
Svaret på det vanligste spørsmålet er altså dette: forbered temaer og noen få gode spørsmål, avklar rammene med intervjuobjektet, og øv på å lytte. Du trenger ikke et manus, men du trenger oversikt og ro. Det er det vi trener på i kursene, steg for steg, med tid til å prøve og gjøre om.
Les også
-
Hva koster intervjuforberedelse, og hva avgjør prisen?
En gjennomgang av hva som påvirker kostnaden når du øver på spørsmål, avklaringer og rolig ledelse av samtalen, og hva du kan gjøre selv for å bruke tiden godt.
-
Lyden som reddet intervjuet: Idas første dag med klipsmikrofon
Ida kom med et fint bilde, men lyden var full av vind og romklang. Her er historien om hvordan to timer med mikrofonøvelser endret hvordan hun tar opp en samtale.
-
Sjekkliste for støttebilder og klipping før du bestemmer deg
Før du melder deg på del tre av kurset: gå gjennom hva du bør ha på plass for å filme støttebilder og klippe dem sammen med et intervju, og hva du kan vente å sitte igjen med.