Fra nervøs til rolig: Idas første intervju foran kamera
Ida jobber som frivillig i en lokal forening og skulle intervjue lederen. Slik forberedte hun spørsmål og samtale på kurset, og hva hun satt igjen med etterpå.
4 min lesetid
Ida kom med ett ark og mange spørsmål
Ida meldte seg på kurset i begynnelsen av høsten. Hun er frivillig i en forening i nærmiljøet og hadde fått i oppgave å lage en kort videoreportasje om lederens arbeid. Til første samling kom hun med ett ark fylt av tjue spørsmål, skrevet i den rekkefølgen de falt henne inn.
Jeg ser ofte det samme hos deltakere som er nye: spørsmålene er skrevet for å bli unnagjort, ikke for å åpne en samtale. Ida var ærlig på at hun var redd for å stå uten noe å si, og derfor hadde skrevet alt ned. Det er en helt forståelig reaksjon, og den er et godt sted å begynne.
Vi startet med å sortere arket i tre bunker: spørsmål som gir korte ja og nei, spørsmål som gir en historie, og spørsmål som egentlig er to i ett. Allerede der falt nesten halvparten bort.
Fra liste til temaer
Neste steg var å erstatte listen med tre temaer: hvorfor foreningen ble startet, hva en vanlig uke ser ut som, og hva som har vært vanskeligst. Under hvert tema skrev Ida bare ett åpningsspørsmål og to mulige oppfølginger. Resten fikk hun lov til å la ligge.
Hun syntes først at det føltes tomt. Men et ark med tre temaer lar deg lytte, i stedet for å lete etter neste linje. Jeg ba henne også formulere spørsmålene slik hun ville sagt dem høyt, uten pyntelige ord hun aldri bruker til daglig.
Til slutt strøk hun spørsmål som begynte med «ville du sagt at». De legger ordene i munnen på den som svarer, og svarene blir ofte svakere enn de ville vært.
- Ett åpningsspørsmål per tema
- To oppfølgingsspørsmål i reserve
- Spørsmål formulert slik du snakker
Samtalen før samtalen
Ida ringte lederen to dager før opptaket, og det var den viktigste enkeltstående forberedelsen. Hun forklarte hva videoen skulle brukes til, hvor lang den ble, og hvilke tre temaer hun ville snakke om. Hun lovte ikke å sende spørsmålene ordrett, men fortalte hva samtalen skulle handle om.
Lederen ble mer avslappet av det, og kom med et tema Ida ikke hadde tenkt på: et besøk som hadde betydd mye for foreningen. Det endte opp som midtpunktet i reportasjen.
Jeg anbefaler alltid å avklare hva intervjuobjektet ikke ønsker å snakke om. Det er en enkel måte å vise respekt for kilden på, og det hindrer ubehagelige overraskelser midt i opptaket.
Øving i rolig tempo
På kurset øvde Ida mot en annen deltaker som spilte lederen. Første forsøk gikk for fort: hun avbrøt svar for å komme til neste spørsmål. Vi tok opptaket opp igjen og så på det sammen, og hun la selv merke til at hun nikket i stedet for å vente.
Rådet jeg ga henne var enkelt: tell til to etter at svaret ser ferdig ut. Ofte kommer den beste setningen i den pausen. Hun øvde på det tre ganger, og tempoet ble merkbart roligere.
Hun øvde også på å se på intervjuobjektet, ikke på arket. Arket lå på et kne, utenfor bildet, med bare temaene synlige.
- Vent to sekunder etter et svar
- Hold blikket på personen, ikke notatene
- Spill inn øvelsen og se den sammen
Opptaksdagen
Under selve opptaket gikk Ida bort fra planen to ganger, og begge gangene fordi lederen sa noe interessant. Hun fulgte opp med et enkelt «hva mener du med det?», og fikk de to beste klippene i reportasjen.
Hun kom ut av opptaket med langt mindre materiale enn hun hadde fryktet å måtte gå gjennom, fordi spørsmålene var få og målrettede. Det gjorde gjennomgangen etterpå overkommelig.
Reportasjen hennes brukes i dag til å presentere foreningen internt. Det er en liten, rolig video, og den fungerer fordi samtalen i den er det.
Det Ida tar med seg
Da vi gikk gjennom kurset til slutt, trakk Ida fram telefonsamtalen i forkant som det som endret mest. Hun hadde tenkt på forberedelse som å skrive bedre spørsmål, men oppdaget at det like mye handler om å gjøre den andre trygg.
Hun sa også at hun nå skriver færre spørsmål, men bruker mer tid på å tenke gjennom hvem hun snakker med. Det er en vane som følger henne til neste prosjekt, uavhengig av utstyret hun bruker.
For meg som instruktør er det slike endringer som teller mest. Utstyr kan alle lære seg, men å lede en rolig samtale tar litt lengre tid å få inn i hendene.
Idas historie viser at god intervjuforberedelse sjelden handler om flere spørsmål, men om færre og bedre. Tre temaer, en avklarende telefonsamtale og litt øving i rolig tempo gjorde at hun kunne lytte i stedet for å lese opp. Det er en ferdighet som kan øves, og vi gjør det sammen på kurset, steg for steg.
Les også
-
Hva koster intervjuforberedelse, og hva avgjør prisen?
En gjennomgang av hva som påvirker kostnaden når du øver på spørsmål, avklaringer og rolig ledelse av samtalen, og hva du kan gjøre selv for å bruke tiden godt.
-
Lokasjonssjekklisten vi bruker før kameraet slås på
Hvordan vi går gjennom bakgrunn, støy, tillatelser og sikkerhet på stedet, med sjekklisten som kursdeltakerne får med seg til hver ny lokasjon.