Lokasjonsundersøkelse når høstmørket kommer: slik forbereder du opptaket

Bakgrunnen forteller noe om temaet, men den kan også stjele oppmerksomhet. Skilt, parkerte biler, folk som går forbi og tydelige logoer trekker blikket bort fra det som blir sagt. Jeg ber deltakerne stille intervjuobjektet slik at bakgrunnen er rolig, med litt avstand mellom personen og veggen eller bygget bak.

Om høsten har du en fordel: lav sol gir ofte varme farger og fine konturer, men den gir også hardt lys i ansiktet hvis du plasserer personen feil. Snu deg heller slik at lyset kommer fra siden, og la bakgrunnen være i skygge så den ikke konkurrerer med ansiktet.

Ta et testbilde før du setter i gang. Se på hele bildeflaten, også kantene, for det er der uvedkommende detaljer gjerne gjemmer seg.

Lyd er det som oftest ødelegger et opptak, og høsten gir flere kilder enn sommeren. Vind i mikrofonen lager buldring, regn på tak og paraply dekker over stemmen, og løvblåsere og trafikk kommer og går uten forvarsel. Under lokasjonsundersøkelsen står jeg stille i minst to minutter og bare lytter.

Se etter lune steder: i le bak en bygning, under et skjermtak eller inne i en gang som ikke ligger ved en vei. Selv noen få meter kan gjøre stor forskjell. Husk også at det du ikke legger merke til i øyeblikket, mikrofonen likevel tar opp.

Ha alltid vindbeskyttelse på mikrofonen om høsten, og ta en kort lydprøve med hodetelefoner før du begynner å spørre.

Ikke alle steder kan du filme fritt. Private områder, butikker, skoler og barnehager krever at du spør først, og i offentlige rom bør du likevel tenke på dem som tilfeldigvis står i bildet. Jeg ber deltakerne ta kontakt med eieren eller den ansvarlige i god tid, og skrive ned hva som ble avtalt.

Om høsten er det flere innendørs arrangementer og færre folk ute, så det kan være lettere å få en rolig lokasjon, men du trenger fortsatt klarering. Forklar hva opptaket skal brukes til og hvor lenge du blir, så slipper alle overraskelser.

Respekt for kilder gjelder også stedet de holder til. Et ryddig og høflig besøk gjør det lettere å komme tilbake en annen gang.

Vått løv, frost og tidlig mørke gjør lokasjoner farligere. Stativbein glir på glatte flater, kabler blir fuktige, og du ser ikke hvor du går når du har øyet i søkeren. Jeg går gjennom underlaget sammen med deltakerne og peker ut steder der utstyr eller mennesker kan skli, snuble eller bli stående i veien.

Sett stativet stabilt og hold kabler unna gangveier. Ha lommelykt eller hodelykt i sekken, og avtal hvem som holder øye med omgivelsene mens du filmer. Ved vei og vann hører det med å stå trygt, uansett hvor godt bildet ser ut.

Avgjør også på forhånd når dere avbryter. Dårlig vær og dårlig sikt er gode grunner til å flytte opptaket, ikke til å presse det gjennom.

Til slutt samler jeg alt dette i en kort sjekkliste for hver lokasjon. Den er ikke lang, men den tvinger deg til å stille de samme spørsmålene hver gang, også når du har det travelt. Du fyller den ut på stedet, ikke etterpå fra hukommelsen.

Listen dekker bakgrunn, lyd, lys, tillatelser, sikkerhet og et reservested hvis noe svikter. Om høsten legger jeg til tre punkter: når det blir mørkt, hva været kan gjøre med lyden, og hvor du kan stå tørt. Svarene avgjør ofte om opptaket blir enkelt eller et slit.

I kursene øver vi på nettopp dette: du får en lokasjon, går gjennom listen med instruktør, og bestemmer hvor og når du vil filme. Deretter filmer du, og vi ser på resultatet sammen.